Sakprosa

Hei alle sammen!
Ukens oppgave er å skrive om sitt forhold til sakprosa.
Jeg føler sakprosa er mye lettere å skrive enn skjønnlitteratur når det kommer til skolestiler. Hvis du skriver sakprosa er det mye lettere å få til en seriøs tekst enn hvis du skriver skjønnlitteratur. Jeg selv har en tendens til å overdrive og gjøre ting useriøse hvis jeg for eksempel skal skrive et eventyr, eller bare en historie. På de fleste stiler der jeg skriver skjønnlitteratur har jeg fått trekk fordi jeg overdriver for mye, og gjør for mye ut av de fleste situasjoner. Når jeg skriver sakprosa er det nesten helt motsatt. Jeg blir trukket opp, for saklige og gode argumenter.
Jeg leser ikke veldig mye sakprosa, men når jeg leser det er det som regel i aviser, enten i aviser eller på ark. Jeg må innrømme at det er mye kjedeligere å lese sakprosa enn det er å lese skjønnlitteratur. Med mindre du leser sakprosa om noe som interesserer deg. Jeg liker best å skrive artikler selv.
For å være ærlig har jeg egentlig ikke skjønt hva sakprosa er før jeg begynte i niende eller tiende klasse. Jeg tror mange syntes sakprosa er kjedelig fordi de ikke har noe forhold til det. Alle barn blir lest mye skjønnlitteratur for, og jeg tror at hvis man leste sakprosa for barn helt fra de var små ville det vært det samme som det nå er med skjønnlitteratur.
Så mitt forhold til sakprosa er vel ikke det beste, hvis man kan si det om en måte å skrive på. I hvert fall ikke hvis jeg skal lese det, men å skrive det derimot er jeg mer glad i. Hvis jeg får valget mellom sakprosa og skjønnlitteratur på en skolestil velger jeg alltid sakprosa.